Matsug og hvordan du håndterer dem

Hva er matsug?

Matsug er et sterkt ønske om en spesifikk matvare.

Det er vanligvis ikke bare et behov for energi. Det føles ofte fokusert og påtrengende.

Du kan få lyst på noe søtt, salt, sprøtt, kremet, fritert eller trøstende. Det kan føles som om bare den ene tingen vil tilfredsstille deg.

Matsug kan oppstå selv når du ikke er fysisk sulten.

Det betyr ikke at det er falskt. Matsug er ekte signaler – men det er ikke alltid signaler om at kroppen din trenger mat umiddelbart.

Noen ganger er det signaler om behov for trøst, vane, stressmestring, belønning, kjedsomhet eller rutine.

Fysisk sult vs. matsug

Fysisk sult bygger seg vanligvis opp sakte.

Du kan merke at magen er tom, energien synker eller at du har vanskelig for å konsentrere deg. Når du er fysisk sulten, kan mange forskjellige matvarer virke fristende.

Matsug er vanligvis mer spesifikt.

Fysisk sult sier: “Jeg trenger mat.”

Matsug sier: “Jeg vil ha den maten.”

Hvis du for eksempel er sulten, kan egg, kylling, suppe, yoghurt, ris, frukt eller et balansert måltid virke greit.

Hvis du har matsug, vil du kanskje bare ha sjokolade, potetgull, pizza, brus, is, kjeks eller fast food.

Å lære forskjellen hjelper deg å velge riktig respons.

Vanlige triggere for matsug

Matsug har ofte triggere.

Vanlige triggere inkluderer:

Stress Tretthet Kjedsomhet Tristhet Ensomhet Sinne Å hoppe over måltider For lite proteininntak Dårlig søvn Å se eller lukte fristende mat Å se på TV eller scrolle på telefonen Bestemte steder eller rutiner Sosiale situasjoner Strenge dietter

Matsug er ikke tilfeldig hver gang.

Når du begynner å legge merke til mønsteret, kan du forberede deg bedre.

Du skal ikke klandre deg selv. Du skal prøve å forstå hva som utløser suget.

Bruk 10-minuttersregelen

Når et matsug dukker opp, trenger du ikke å adlyde det umiddelbart.

Bruk en 10-minutters pause.

Si til deg selv:

“Jeg kan fortsatt velge denne maten senere, men først skal jeg vente i 10 minutter.”

I løpet av disse 10 minuttene, gjør noe enkelt:

Drikk vann. Ta en kort gåtur. Pust rolig. Skriv ned hva du føler. Puss tennene. Gå ut av kjøkkenet. Lag et balansert mellommåltid. Utfør en liten oppgave.

Pausen gir hjernen din tid til å roe seg ned.

Noen ganger blir suget svakere. Noen ganger forsvinner det. Noen ganger velger du fortsatt maten – men med mer bevissthet og kontroll.

Det er fortsatt fremgang.

Prøv sunnere alternativer

En erstatning kan hjelpe når du vil ha følelsen av en matvare uten å gå for en altfor stor porsjon.

Eksempler:

Hvis du vil ha noe søtt, prøv frukt med yoghurt. Hvis du vil ha sjokolade, prøv en liten bit med te i stedet for en hel plate. Hvis du vil ha potetgull, prøv popcorn, ristede kikerter eller en mindre porsjon potetgull sammen med et planlagt måltid. Hvis du vil ha brus, prøv kullsyrevann eller et sukkerfritt alternativ. Hvis du vil ha is, prøv gresk yoghurt med frukt eller en mindre porsjon is. Hvis du vil ha fast food, prøv en hjemmelaget sandwich, et grillet alternativ eller en mindre porsjon med salat.

Erstatning betyr ikke at du alltid må velge den “perfekte” maten.

Det betyr at du skaper et bedre alternativ enn automatisk overspising.

Å forby favorittmat kan slå feil ut

Strenge matforbud kan gjøre suget sterkere.

Når du sier til deg selv: “Jeg kan aldri spise dette igjen”, kan den matvaren bli mer kraftfull i tankene dine.

Da kan én bit føre til overspising fordi du tenker:

“Jeg har allerede brutt regelen, så jeg kan like gjerne fortsette.”

Denne alt-eller-ingenting-tankegangen gjør det vanskeligere å være konsekvent.

En bedre tilnærming er kontrollert tillatelse.

Du kan inkludere favorittmat i planlagte, rimelige porsjoner mens du fortsatt jobber mot målene dine.

Du trenger ikke å frykte en matvare for å kontrollere den.

Planlegg kontrollerte godbiter

En kontrollert godbit betyr at du velger maten bevisst, i en porsjon som passer livet og målene dine.

Dette er annerledes enn å spise automatisk på grunn av stress, kjedsomhet eller innfall.

Eksempler:

Én liten dessert etter et balansert måltid. En planlagt kaffedrikk én eller to ganger i uken. En skive pizza med salat og proteiner. En liten bolle med is i stedet for å spise rett fra boksen. Én porsjon potetgull servert i en skål i stedet for hele posen.

Å planlegge godbiter hjelper med å redusere skyldfølelse og forhindrer “siste sjanse”-mentalitet.

Du jukser ikke. Du lærer deg balanse.

Lag en plan for matsug

Matsug er lettere å håndtere når du allerede vet hva du skal gjøre.

Lag en enkel plan:

Stopp opp. Sett navn på suget. Spør deg selv om du er fysisk sulten. Vent i 10 minutter. Prøv vann, bevegelse eller en mestringsstrategi. Velg et sunnere alternativ hvis det hjelper. Hvis du fortsatt vil ha maten, velg en kontrollert porsjon.

Denne planen gir deg struktur uten skam.

Målet er ikke å vinne over hvert eneste matsug.

Målet er å respondere bedre enn før, oftere enn før.